Søk
  • Redaksjonen

Hvordan gjøre podcaster bedre for personer med nedsatt hørsel?


Her er noen enkle måter å gjøre lyd mer tilgjengelig for alle.


Podcaster tar av og tall viser at over en million nordmenn daglig lytter på podcast.


Men ikke alle har lett for å lytte.


De fleste som har hørselstap har tilgang til podcaster, men en million nordmenn har hørselsutfordringer ifølge Hørselshemmedes Landsforbund. Totalt regner man med at det er 250 000–300 000 hørselshemmede personer i Norge og bare 3500–4000 av disse er døve (Kilde: snl.no).

Det forteller oss at det definitivt mulig for de fleste med hørselstap å nyte podcaster - så lenge lydkvaliteten, lytte-miljøet og tilgangen til høreapparater eller støyreduserende hodetelefoner er til stede.


Men også personer med såkalt auditive prosesseringsvansker (APD) kan oppleve det som en utfordring å lytte til podcaster. Denne gruppen kan oppleve å ikke ha kontroll over hva hjernen behandler av lydsignaler, noe som får en til å "høre for mye”. Når det kommer til podcaster, er lyddesign spesielt viktig for mennesker med APD, fordi de hører mange lyder som andre ikke fanger opp.


Å ha APD kan på overflaten virke som det motsatte av hørselstap – med førstnevnte fanger lytteren opp lyder som andre kanskje ikke hører, og med sistnevnte kan lytteren høre mindre enn andre mennesker.


Men når det kommer til podcaster, er utfordringene omtrent de samme for begge gruppene.


Heldigvis er det flere ting podcastere kan gjøre for å gjøre innholdet deres mer tilgjengelig for hørselshemmede lyttere og de med APD - og heldigvis vil mange av disse justeringene gjøre opplevelsen bedre for alle lyttere.


Tydelig og klar tale - alltid

Profesjonelt opptaksutstyr og redigeringsprogramvare er kanskje ikke tilgjengelig for alle, men du kan kjøpe deg det grunnleggende utstyret du trenger for noen få tusen kroner.


Opptaksutstyr er imidlertid ikke den eneste faktoren som bidrar til god lydkvalitet.


Ali Hamza i HelsePods, understreker viktigheten av at lydproduksjonen er av god kvalitet, med helst lite konkurrerende lyd. - Når du har flere studiogjester, for eksempel, er det viktig at de ikke snakker over hverandre.


I tillegg til et teknisk klart opptak, er klar og tydelig tale også viktig. Ali sier at vi synes det er lettere å forstå aksenter vi er kjent med. Dette utelukker selvsagt ikke podcasting for personer med en sterk dialekt, men å snakke litt saktere og fokusere på uttale kan gi store gevinster for lyttere med nedsatt hørsel.


Vær oppmerksom i etterproduksjonen

Det er en rekke ting podcast-skapere kan gjøre i etterproduksjonen for å gjøre lyden klarere.


Ali råder produsenter til å tenke gjennom disse tiltakene:


  • Balanser lyden for venstre og høyre kanal på hodetelefoner/høyttalere

  • Fjern blødninger fra mikrofoner for å unngå ekko eller forsinkelser

  • Bland innhold for å balansere lydnivåer på tvers av flere podcastverter

  • Ta opp med en LUFS -16 til -18 lydstyrke standard for å forberede filen for publisering


Pass på backing-sporene og lyden fra omgivelsene


For de fleste er såkalt auditiv scene analyse, eller muligheten til å plukke ut én lyd i et ellers støyende miljø, en medfødt egenskap.


Tenk på forrige gang du var på fest, med flere samtaler, lav bakgrunnsmusikk og klirrende glass. De fleste med vanlig hørsel er i stand til å "zoome inn" på samtalen de er interessert i og blokkere ut de andre lydene.


Nettopp denne zoomingen blir mye vanskeligere når du begynner å miste hørselen, eller hvis hørselsprosessen din ikke fungerer optimalt. Du mottar all informasjonen, men du kan ikke plukke ut den delen som er av interesse.


Hvis man begynner å gå glipp av noen av disse talesignalene, blir det vanskelig å fokusere på ordet man prøver å høre. Og mens hjernen din prøver å finne ut om podcastverten for noen sekunder sa «hele» eller «dele», så kommer du lett på etterskudd når du prøver fange opp hva verten fortsetter å si videre utover i programmet.


Når det kommer til lydproduksjon, som når du legger til backingspor og kontekstuelle lyder, kan det lett bli veldig utmattende for de med hørselstap. Og mange opplever at de må ha et konsentrasjonsnivå som ikke er mulig å opprettholde over gjennom en hel podcast. De rett og slett mister tråden gradvis og gir opp.


I en podcast med en rik historie eller tungt produsert innhold, kan det foregå mye i lydbildet. Podcastere bør stille seg spørsmålet om hvilke av disse lydene som faktisk gir verdi, og hvilke av lydene som bare er i veien, sier Ali Hamza. - En av verdens beste podcaster er The Daily fra New York Times - så det er ingen tvil om at man kan få frem svært viktige budskap uten altfor mye lyd-dilldall. The Daily har lyttere over hele verden i nesten alle grupper og aldre - og har uten tvil jobbet mye for å skape høy tilgang til deres innhold.


Ikke glem konteksten

Alt som skaper kontekst eller som er kjent – en aksent eller stemme vi kjenner godt eller et emne vi er kjent med – kan hjelpe lytteren til å forstå innholdet bedre. Du har en mental modell for lyden av stemmen til ektefellen din, for eksempel, sier Ali, og du kan fylle ut tomrommene hvis du går glipp av noe.


Kjente temaer gjør også tale lettere å høre – mens en brå endring i temaet kan gjøre det vanskelig for lytteren å følge med. Det å forberede lytteren på at “nå skifter vi tema”, kan få henne til å mentalt bytte til rett vokabular og mental modell.


Men denne kjennskapen til emnet eller stemmen påvirker også produsenten, sier Ali.

-Når noen produserer et stykke innhold, så vil de ha lyttet til innholdet kanskje et titalls ganger eller mer. Og når produsenten da vet hva han kan forvente, kan det hende han vil ha lettere for å skru opp bakgrunnsnivåene og på denne måten ubevisst velge å ut talen. Et tips kan derfor være å få noen som ikke har lest manuset til å lytte gjennom og sjekke balansen mellom forgrunns- og bakgrunnslyd.


På samme måte blir lytteren gradvis vant til vertens stemme, talemønstre, produksjonsstil og fagspesifikke språk. Produsenter bør derfor forenkle lyddesignet og verten bør snakke saktere og tydeligere i tidlige episoder, slik at lytterne kan bli kjent med lydbildet før de kanskje bygger opp til et litt mer kompleks lyddesign senere.


Legg til transkripsjoner

Mange mennesker med hørselstap synes det er mye lettere å nyte lydinnhold hvis lyden støttes av en transkripsjon - et skriftlig dokument- de kan følge samtidig. Å ha transkripsjonen og lydfilen sammen, sier Ali, gir lytteren en samlet økt opplevelse, fordi hun fortsatt drar nytte av lydkonteksten.


Faktisk kan alt visuelt eller multimedieinnhold som tilbys i tillegg til lyden – som bilder, video eller grafer – være nyttig. Det gir lytteren mer kontekst å jobbe med, noe som kan gjøre det lettere å forstå talen, fordi lyttern har den visuelle konteksten rett foran seg.


Det er relativt enkelt i disse dager å lage transkripsjoner av lydinnhold via en AI-transkripsjonstjeneste. Tjenester som Otter og HappyScribe er i stand til ganske nøyaktig å transkribere podcaster, både live og innspilte. Og tjenester som GoTranscript tilbyr nærmest nøyaktigheten til menneskelig transkripsjon.


Å gjøre lyden mer tilgjengelig for alle, er ikke noe man bør starte å tenke på etter at podcasten er spilt inn. Det er mange små tiltak som er veldig enkle å gjøre helt fra begynnelsen, men som er vanskeligere å gjøre i etterkant, sier Ali. Tilgjengelighet trenger heller ikke være et pliktløp. Mange av tiltakene som øker tilgjengeligheten, er faktisk smarte tiltak som vil gjøre lydopplevelsen bedre – for alle.



25 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle